Plus d'options

Prononciation

Fréquence d'emploi : 

Attesté dans : 
NDBF
GBAHE

Variantes historiques ou dialectales attestées : 
1
Afficher les variantes

Formes fléchies : 
10
Afficher les formes fléchies

Définition :  Masquer la définition

1. Paotr zo mab da eontr pe voereb an-unan. Pêr zo kenderv da Jakez. & Kenderv kentañ : kenderv-kompez*. & Eil kenderv : paotr zo mab-bihan da eontr pe voereb an-unan. & Kenderv pell : kenderv zo laosk e gerentiezh gantañ-unan. 2. Dre ast. Gwaz ur geniterv. & (en e furm lies) Hollad kendirvi ha kenitervezed an-unan. Ma c'hendirvi. 3. Pemdez Termen a reer gantañ evit mont ouzh ur paotr a oad gant an-unan, ha pa ne vefe ket kar. 4. Dre ast. (en e furm lies) Pobl kar dre an orin, dre ar sevenadur. Hor c'hendirvi tramor. HS. breudeur.

Exemples historiques : 
32
Masquer la liste des exemples

kenderv

1499
Référence : LVBCA p112 (cousin)

kendirvi

1659
Référence : LDJM.1 pg quindirvi

kendirvi

1659
Référence : LDJM.1 pg cousin

kenderv

1659
Référence : LDJM.1 pg cousin

kendirvi a-berzh tad

1732
Référence : GReg pg cousins (paternels)

kendirvi a-berzh mamm

1732
Référence : GReg pg cousins (maternels)

en em gervel kendirvi

1732
Référence : GReg pg cousiner

en em galvet kendirvi

1732
Référence : GReg pg cousiner

kanderved kampouez

1732
Référence : GReg pg germain (Cousins germains, enfans de deux freres, ou de deux sœurs, ou du frere & de la sœur, Van.)

kendirvi kompez

1732
Référence : GReg pg germain (Cousins germains, enfans de deux freres, ou de deux sœurs, ou du frere & de la sœur.)

kenderv

1732
Référence : GReg pg cousin

kendirvi

1732
Référence : GReg pg cousin

kanderv

1732
Référence : GReg pg cousin

kendirvi

1732
Référence : GReg pg cousin

kandervi

1732
Référence : GReg pg cousin

kenderv kompez

1732
Référence : GReg pg cousin (germain)

kendirvi gompez

1732
Référence : GReg pg cousin (germain)

kenderv

1850
Référence : GON.II pg keñderf (Cousin. Il se dit de ceux qui sont issus, soit des deux frères, soit des deux sœurs, soit du frère ou de la sœur, soit enfin d'un oncle ou d'une tante, à la mode de Bretagne. En Vannes, "kañderf").

kandirvi

1850
Référence : GON.II pg keñderf (Pl. En Vannes).

kenderv

1850
Référence : GON.II pg kanderv (voyez "kenderf").

kenderv

1850
Référence : GON.II pg kanderv, kéfiniañt, keñderf, keñderv, keñdervia, kéniterv

kenderv

1850
Référence : GON.II pg keñderf ou keñderv (Cousin. Il se dit de ceux qui sont issus, soit des deux frères, soit des deux sœurs, soit du frère ou de la sœur, soit enfin d'un oncle ou d'une tante, à la mode de Bretagne), kéveñderf

kendirvi

1850
Référence : GON.II pg keñderf (Cousin. Il se dit de ceux qui sont issus, soit des deux frères, soit des deux sœurs, soit du frère ou de la sœur, soit enfin d'un oncle ou d'une tante, à la mode de Bretagne. Pl.)

Va c'henderv eo.

1850
Référence : GON.II pg keñderf (C'est mon cousin).

va c'henderv-kompez

1850
Référence : GON.II pg keñderf (mon cousin germin).

Ha ned eo ket deut ho kenderv ?

1850
Référence : GON.II p.86, livre second, « Votre cousin n'est-il pas venu ? »

Va c’henderv eo.

1850
Référence : GON.II p.70

Me a ya da di va c'henderv.

1850
Référence : GON.II p.80

Antronoz, mintin-mat, Paol Monod, eus a vilin Kerveneur, hag e zaou genderv, Lell ha Loiz, eus a Gerliviri, a deuas da zigas boued deomp ha da gontañ deomp petra a yoa a nevez e-kreiz hor c’hoad ; evel gwechall an ermited en dezert, ne glevemp hanv a netra.

1878
Référence : EKG.II p.13-14

Memes tra, eo drol, na gavfet-hu ket, penaos, en ur barrouz vras evel Plounevez, na weler er chonseil, 'vit ober ar « majorité », nemet kerent ha kindirvi ar memes hini.

1898
Référence : KZVR Supplément à la Croix des Côtes-du-Nord du dimanche 30 janvier 1898, p.1

kenderv

1933
Référence : BAHE niv. 86, p20

kenderv

1933
Référence : BAHE niv. 86, p20

Note d'étude

Testeniet eo ar reizhskrivadurioù kenderv ha kenderw gant v pe w dibenn dindan pluenn Loeiz Herrieu en ul lizher da Baotr Juluen deiziataet eus an 20 a viz C'hwevrer 1933 (embannet e BAHE, niv. 86, 1975, p 20.)

L'Office public de la langue bretonne

Réseaux sociaux