Plus d'options

Prononciation

Fréquence d'emploi : 

Attesté dans : 
NDBF
GBAHE

Variantes historiques ou dialectales attestées : 
2
Afficher les variantes

Formes fléchies : 
175
Afficher les formes fléchies

Définition :  Masquer la définition

I. V.g. 1. (db. al liñvennoù) Redek d'an traoñ takenn ha takenn. An dour a vere diouzh e lagad. An dour-c'hwez a vere puilh diouzh e dal. [1954] Dour a vere eus meur a lagad o sellout ouzh ar vartoloded-se, diarc’hen, o roched war var o bragoù, ur pikol goulou koar en o dorn hag en o c’herc’henn ur pennad kordenn, evel torfedourien o kerzhout d’ar groug, hag i o kanañ, e galleg evel[-]just : Saint Yves, notre Père, Toi que nous implorons… HS. deverañ, redek. 2. (db. an endalc'herioù) Lezel ul liñvenn da redek takenn ha takenn. Berañ a ra da gelorn. II. V. dic'hour. (db. an amzer a ra) Ober glav a dakennoù bihan ha tanav. 'Meus aon e talc'ho da verañ evel-henn e-pad an deiz.

Exemples historiques : 
19
Masquer la liste des exemples

berañ

1499
Référence : LVBCA p35 ('verser, couler')

berañ

1659
Référence : LDJM.1 pg couler, distiller (v. decouler)

beret

1732
Référence : GReg pg (s') écouler (parlant de l'eau)

berañ

1732
Référence : GReg pg couler (se mouvoir avec fluidité, & par une pente naturelle), fluer (couler, parlant de l'eau, des humeurs du corps, & des plaies)

beret

1732
Référence : GReg pg couler (se mouvoir avec fluidité, & par une pente naturelle), fluer (couler, parlant de l'eau, des humeurs du corps, & des plaies, pp.)

beriñ

1732
Référence : GReg pg couler (se mouvoir avec fluidité, & par une pente naturelle), fluer (couler, parlant de l'eau, des humeurs du corps, & des plaies, Van.)

biriñ

1732
Référence : GReg pg couler (se mouvoir avec fluidité, & par une pente naturelle), , fluer (couler, parlant de l'eau, des humeurs du corps, & des plaies, Van.)

berañ, diverañ, skuilhañ en-dro

1732
Référence : GReg pg couler (à l'entour)

berañ a ra ar pod

1732
Référence : GReg pg (le pot) coule

berañ

1732
Référence : GReg pg (s') écouler (parlant de l'eau)

berañ

1850
Référence : GON.II pg béra (Couler. S'écouler. Fluer. Distiller), rédek.

Va gwad a vere.

1850
Référence : GON.II pg béra (Mon sang coulait).

Berañ a ra ar skudell.

1850
Référence : GON.II pg béra (L'écuelle coule).

biriñ

1850
Référence : GON.II pg béra (En Vannes "birein").

beret

1850
Référence : GON.II pg béra (Couler. S'écouler. Fluer. Distiller. Part.)

O verañ

1850
Référence : GON.II p.11 (en coulant).

berañ

1927
Référence : Geri.Ern pg bera

Hugunoded e oa e hendadoù ; aet da chom da Iwerzhon, o doa skoulmet priedelezhoù gant merc'hed eus ar vro ; gwad gouezel a vere ur bannac'h anezhañ en e wazhied.

1944
Référence : EURW.1 p68

Dour a vere eus meur a lagad o sellout ouzh ar vartoloded-se, diarc’hen, o roched war var o bragoù, ur pikol goulou-koar en o dorn hag en o c’herc’henn ur pennad kordenn, evel torfedourien o kerzhout d’ar groug, hag i o kanañ, e galleg evel-just : Saint Yves, notre Père, Toi que nous implorons…

1954
Référence : VAZA p.53-54

Note d'étude

Meur a stumm a vez kavet e GON.II : evit Bro-Wened : "birein".

L'Office public de la langue bretonne

Réseaux sociaux